Lars Egelands blogg

Innspurt i Doha

desember 7, 2012 av larsegeland

Nå begynner siste innspurt i forhandlingene om ny Kyoto-avtale. De norske forhandlerne har jobbet i natt. Norge presenterte et nytt forslag halv to i natt. Vår miljøministeren Bård Vegar Solhjell leder møtet sammen med Brasils miljøminister. Det er fortsatt mange snublesteinene på veien til en ferdig avtale, og som man sier i forhandlinger: Ingen enighet om enkeltheter, før det er enighet om alt. Noen har stør ønske og vilje om enighet, enn andre.

Øverste bilde: Bård Vegar Solhjell åpner møtet. Neste bilde: meg i forhandlingsleder. Nederste bilde viser til venstre Norges forhandlingsleder Henrik Harboe, leder av Energi og miljøkomiteen Erling Sande, Audun Garberg som er Solhjells politiske rådgiver og Tone Foss Aspevoll som er informasjonsleder for SV i Stortinget.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Partiet som benekter virkeligheten og dikter sin egen

desember 6, 2012 av larsegeland

FrPs Per Willy Amundsen sier han er den eneste norske klimaskeptikeren på Klimakonferansen her i Doha. Det er sikkert, kanskje er han den eneste klimaskeptikeren blant de 17000 delegatene. FrP er i hvertfall det eneste større partiet i Europa som benekter at vi har menneskeskapte klimaendringer. Amundsen går videre: Klimatrusselen er noe vi sosialister har funnet på, det er en sosialistisk konspirasjon for å kunne påtvinge innbyggerne nye skatter og avgifter. Derfor er det en grunnleggende ideologisk sak for FrP å avvise klimatrusselen, sier Amundsen til Dagens Næringsliv i dag. Våre forhandlere jobber nærmest døgnet rundt her nede. De er brannvesenet som med et sukk prøver å slukke helvete, som harald Sverdrup sa det i diktet «Stemmeseddel». Amundsen ser på og håper ikke de lykkes med å få til enighet om noen internasjonal avtale.

Det kunne være morsomt at vi har en raring som fortsatt lukker øynene for virkeligheten. En sånn raring må vi jo kunne tåle. Men det er ikke morsomt. Stilt overfor de mange representantene fra sivilsamfunnet og politiske ledere fra mange land som nå rammes dramatisk av klimaendringene og som er her i Doha, snakker Amundsen til norsk presse om at dette bare er politiske triks. Stilt overfor massiv forskning og dokumentasjon, sier Amundsen at det er en konspirasjon. Amerikanerne var aldri på månen, vi er lurt av NASA og CIA, mener andre konspirasjonsteori-tilhengere.

Amundsen er ikke morsom, når det faktisk er en mulighet at partiet hans er i regjering fra neste høst. Hva tenker Venstre og Kristelig Folkeparti om å regjere sammen med Amundsens like?

Fremskrittspartiet aksepterer at vi innfører tiltak mot klimaendringer hvis det betyr skatteletter. Ikke fordi klimaendringer er viktig, men fordi skattelettelser er viktig, særlig reduserte bilavgifter. FrP har kjempet mot at vi skal foreta utslippskutt hjemme. Vi bør heller gjøre det i utlandet, hvor det er billigere. Nå stormer det rundt de såkalte CDM-kvotene som også Norge har kjøpt. FrP ser anledningen til å gå mot at vi skal kjøpe disse kvotene. Vi skal ikke kutte hjemme, men heller ikke ute. På samme måte har FrP brukt enhver anledning gjennom hele sin historie til å gå mot u-hjelp fordi det alltid er mulig å finne eksempler på misbruk av u-hjelp. Også her er poenget ikke å få u-hjelp som virker, men å sørge for at vi slipper å bruke penger på slik hjelp.

CDM-kvotene er kvoter som er godkjent av FN. De har nå vært utsatt for en ekstern evaluering som har blitt presentert her i Doha. Evalueringen peker på at CDM-kvotene er viktige, men at det trengs endringer med bl.a. bedre kontroll over at kvotene virkelig fører til reduserte klimautslipp. Til sammen har CDM-kvotene ført til reduksjoner på 1 milliard tonn CO2. Til sammenligning er totale utslipp fra Norge ca 53 millioner tonn. 200 milliarder US-dollar har blitt investert i utviklingsland. Dette er det viktigste virkemiddelet vi har for tida for å bidra til globale kutt. Skogsatsinga er Norges store utenlandsprosjekt. Alle er enige om at det er det mest effektive vi kan gjøre for å kutte utslipp, bidra til biologisk mangfold og sikre velferd for folk i utviklingsland.

I går underskrev Norge en avtale med Vietnam om å bidra med 180 millioner for å støtte Vietnams politikk for å kutte utslippene fra landbruket med 20 % innen 2020. Vietnam har et landareal på størrelse med Norge, men har nesten 90 millioner innbyggere, og de øker med 1 million pr år. De siste åra har de økt landbruksproduksjonen med 30 % – viktig for å redusere fattigdom og brødfø befolkningen. Nå fokuserer de på klimakutt. Vietnam er et land som blir hardt rammet av klimaendringer ved at havet stiger og vil kunne legge det store Mekong-deltaet under vann. Pengene til Vietnam blir utbetalt når kuttene er dokumentert. Hadde FrP og Høyres budsjettforslag for neste år blitt vedtatt, hadde vi ikke hatt penger til noen avtale med Vietnam.

Ved siden av skogsatsinga kjøper også Norge CDM-kvoter. Norge kjøper bare FN-godkjente kvoter, men har i tillegg egne regler for hva slags prosjekter vi vil støtte. Likevel finnes det dårlige prosjekter slik som f.eks vannkraftutbygginger som ville vært bygd også uten CDM-kvote-støtte. Da kan man ikke si at kvotene bidrar til reduserte utslipp, men de bidrar heller ikke til økte siden Norge kjøper kvoter for å overoppfylle våre Kyoto-forpliktelser. Vi kjøper altså ikke kvoter for å kunne øke våre egne utslipp. Verden har endret seg etter at klimaforhandlingene startet. Da var det USA som hadde størst klimagassutslipp. Nå er det Kina. Utslippene har økt i utviklingsland, og er i mange tilfeller høyere pr innbygger enn de er i mange rike land. Det er på mange måter en ønsket utvikling ved at flere mennesker i utviklingsland har fått økt velstand. Men de rike landene har penger til å kutte utslipp, de fattige landene har det ikke. Derfor er det fortsatt viktig å overføre mer penger til å redusere utslipp i utviklingsland, samtidig som vi som er så rike har den største muligheten til å legge om til fornybar energi.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Doha COP18: Rapport fra Climaground Zero – stater som er i ferd med å forsvinne

desember 5, 2012 av larsegeland

Jeg snakker på vegne av 44 små øystater, mange av oss vil ikke overleve dette århundret, sa en alvorlig utenriksminister Kieren Keke fra Stillehavsstaten Nauru. Han åpnet dagens plenumssekvens der ledere fra alle land skal tale. Jeg sitter ved Norges sete i salen og ”holder flagget” som det heter. Forhandlerne har ikke tid til å sitte her. Nauru var førsteoppslag på CNN-nyhetene i dag. Det handler ikke bare om at øyene blir oversvømmet av havet som stiger, men også om økt antall stormer, lange perioder med tørke eller med regn som ødelegger det tradisjonelle landbruket.

http://edition.cnn.com/2012/12/04/world/asia/nauru-ocean-danger/index.html?hpt=hp_c2

Øystatene har stand her på Klimatoppmøtet under slagordet Climateground Zero. Her er ikke klimaendringene et diskusjonstema, de ser konsekvensene hver dag. Ved åpningen av høynivådelen av toppmøtet i går, ble det vist et imponerende multimediashow der hovedpersonen var en ung jente fra Qatar som studerer medisin i New York. Hun presenterte seg som klimaflyktning fra USA. For meg var det sterkt at det ble presentert som et faktum at orkanen Sandy som herjet New York i høst, var et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Det viser dilemmaet vi står overfor: Det vil bli dramatisk dyrere og vanskeligere å handtere klimaendringene, om vi ikke handler nå. Kostnadene fra Sandy er beregnet til 50 milliarder dollar. Det er penger som burde vært brukt til å stoppe klimaendringene, i stedet for å reparere skadene av klimaendringene.

Direktøren ved det anerkjente Potsdam Institute for Climate Impact Reserach sa det slik på åpningsmøtet i går: Hvis temperaturen i kroppen vår stiger med to grader, har vi kraftig feber. Temperaturen kan ikke stige mye mer før vi dør. Verden er minst like følsom for temperaturendringer.

Alle sier at vi må handle nå, at vinduet for å kunne endre er i ferd med å stenges. Likevel går det langsomt og tregt. Det går gale veien: Klimagassutslippene nådde nye høyder i 2011. Issmelting ved polpunktene gjør at havets evne til å reflektere sollys svekkes. Vi får en selvforsterkende prosess der temperaturen stiger ytterligere fordi vi har satt i gang med menneskeskapte temperaturøkninger. Permafrosten smelter også langt hurtigere enn antatt. Dermed står vi i fare for at enorme mengder metangass som er langt farligere enn CO2 frigis.

Målet på denne konferansen er for det første å få til en ny Kyoto-avtale. Den gamle går ut ved nyttår, så det haster. Men Kyoto-avtalen omfatter bare 10-15 % av de totale utslippene. I tillegg skal det jobbes mot en ny global avtale fra 2015. Det er vanskelig å få til en slik avtale, og den vil komme for seint. Det betyr at det i mellomtida må jobbes med også andre tiltak. Bare et tyvetall av verdens 100 største utslippsland har i det hele tatt satt seg mål om utslippskutt. Det må settes inn press mot at flere land setter seg mer ambisiøse mål. I tillegg er det andre prosjekter som f eks et samarbeid mellom storbyer over hele verden som har satt seg mål om utslippskutt. Norge har ledelsen når det gjelder klimakutt som følge av skogsatsing i u-land. Bare pengene vi har brukt i Brasil har ført til kutt tilsvarende 10 ganger Norges utslipp. Nå inngår vi en avtale med Vietnam. Jeg skal delta på møte med Vietnams miljøminister i ettermiddag.

Akkurat nå taler Mark Dreyfus fra Australia. Han snakker på vegne av den såkalte Umbrella-group – en slags restgruppe av industriland som ikke tilhører andre sammenslutninger som f eks EU. Gruppa omfatter værstinger som USA, men også Norge. Dreyfus peker på et hovedproblem: Verden har endra seg mye etter at den første klimaavtalen ble inngått. Der heter det at klimaendringene er de rike landenes ansvar, og at utviklingslandene skal slippe å betale. I mellomtida er Kina blitt det landet som slipper ut mest klimagass. Både Kina og vertslandet Qatar med en økonomisk vekst på 16% i året, regnes som u-land, mens Romania og Hellas er rike land. Det er behov for en ny modell for hvem som skal betale, – det er krevende.

Mange land som er mye mer avhengig av fossil energi enn Norge, slik som f eks Singapore, understreker behovet for økt energiøkonomisering, der Norge står langt tilbake, etter min mening. Det kan de gjerne fokusere mer på her i Qatar også. F.eks. drives lyskasterne på parkeringsplassen utenfor utstillingsområdet at små enkle diesel-aggregater. Når det gjelder transport så er kollektivtransport helt ukjent her. Det betyr at det er helt umulig å si hvor langt tid det tar med buss fra hotellet vårt og til konferansesenteret. Uten trafikk-kork går det på 10 minutter, men vi må regne med en time i rushtida som er det meste av dagen. Her har alle egen bil. Taxi brukes bare av turister. Busser finnes vanligvis ikke, men er brakt hit for denne konferansen. men de har lite erfaring med kollektivtrafikk, f.eks. at det kan organiseres slik at bussen stopper ulike steder. I stedet kjører vi med nesten tomme busser.

På vei til bussen om morgenen, leder av Energi og miljøkomiteen, erling Sande (Sp) foran

I går hadde vi i parlamentarikergruppa et møte med parlamentarikerne fra de andre nordiske landene. Fra Danmark var blant annet SF-veteranen Sten Gade, og Jens Holm fra Vänsterpartiet i Sverige. Vi tre skal nå spise lunsj sammen og diskutere felles strategier.

Nordiske parlamentarikere, Sten Gade i midten

Publisert i klima | Leave a Comment »

Sahara Forest Project: Bruke det vi har mye av, til det vi trenger mest.

desember 4, 2012 av larsegeland

I dag tidlig landet vi i Doha for å bli med på høynivådelen av Klimatoppmøtet som holdes her i Qatar. Turen gikk rett til hotellet og videre til Sahara Forest Projects pilotanlegg i ørkenen utenfor Doha. Slagordet for prosjektet er å integrere kjent teknologi, bruke det vi har mye av til det vi trenger aller mest. Hva er det vi har mye av? Jo, vi har mye CO2 mens verden trenger kutt i klimagassutslipp. Vi har mengder av salt havvann, men vi trenger ferskvann. Vi har mye sol, men vi trenger mat.

Det var folk i Bellona som unnfanget den hårete ideen som ligger bak Sahara Forest Project. I 2011 fikk de med seg det norske selskapet Yara og selskapet Qafco som er verdens største produsent av kunstgjødsel. Selskapet er et joint venture selskap der Qatars stat eier 75 % og Yara 25 %. I forbindelse med Aafcos industrianlegg med pilotprosjektet reist i løpet av 2011 og 2012. På bildet ses miljøminister Bård Vegar Solhjell sammen med Frederic og Joakim Hauge og Khalifa Al Sowaidi, generaldirektør i Qafco (Foto: Erik Aasheim)

Her brukes sjøvann som går gjennom flere prosesser: Først renner det gjennom naturfibervegger i drivhuset og utenfor. Sjøvannet bidrar til fuktighet og kjøling. Deretter går sjøvannet som nå inneholder en større andel salt, videre til et industrielt avsaltingsanlegg, og til slutt til åpne kamre der vannet fordamper og saltet blir liggende igjen. Et speilanlegg samler solvarme til å varme olje som igjen brukes til å varme vann som lagres for å kunne varme drivhuset når det trengs tørke og varme, samt å produsere energi gjennom en turbin. Sola brukes også til å produsere elektrisk energi direkte gjennom et solcelleanlegg. Saltvannet brukes til å kjøle drivhuset og til å dyrke alger som kan brukes som biodrivstoff.

Ved besøket vårt ble vi budt på å smake på den første avlingen med agurker. Det er kanskje ikke agurker de trenger mest av – men det er fascinerende at en grønnsak som stort sett består av vann kan dyrkes i ørkenen. Hvis dette er så vellykket som det ser ut til, kan det ha enorm betydning. Det vil kunne bety med arbeidsplasser og matproduksjon i områder som til nå har vært udyrkbare, og det vil kunne ha betydning som klimaprosjekt – her er klimaregnskapet negativt – det brukes mer CO2 enn det slippes ut.

Nydelig agurk, dyrket i ørkenen

Les mer om Sahara Forest Project her

Publisert i klima | Leave a Comment »

Leirskole – meningsfylt skole for livet – en rett for alle barn!

november 29, 2012 av larsegeland

Vi har lært så mye her! Jeg som egentlig ikke liker å gå på ski, har vært på lang tur – og det var gøy! Vi har lært så mye om å være ute i naturen! Vi er blitt så mye bedre kjent med hverandre – og blitt kjent med nye mennesker! Dette er det beste jeg har opplevd! Vi har klart oss helt uten at mamma og pappa har passet på!

Dette er et knippe av begeistrede uttalelser fra barna som var på Brennabu leirskole da jeg besøkte skolen i dag. Her lærer barn å sette pris på den fantastiske fjellnaturen, oppleve spenninga og opplevelsen en kan ha i naturen. De lærer at naturen er verdt å ta vare på. – Dessuten er det viktig for oss å få elevene til å overstige grenser for hva de trodde eller kunne fra før. Vi vil få gjestene til å hygge seg sammen, bli kjent med nye mennesker. Når vi oppnår dette har gjestene våre fått noe med seg i livet, og vi tør kalle vår leirskole en meningsfylt skole, sier Elisabeth Mellbye som er daglig leder av Brennabu Leirskole. Når jeg spør barna om alle barn burde ha rett til å komme på leirskole, er svaret et unisont: JA!

Elisabeth Mellbye – daglig leder av Brennabu

Brennabu Leirskole ligger i Vaset i Valdres, på 850 moh. Skolen har plass til å ta i mot l 120-130 barn i uka. Her har barn vært i generasjoner. Flere av barna jeg snakka med fortalte at de hadde sett fram til å komme til stedet fordi foreldrene deres hadde vært der, og de hadde fortalt om så mye spennende de hadde opplevd !

Utelek kan være så mangt – her skytes det med kjempe-sprettert!

Det finnes litt over 65 leirskoler i Norge. Oppland har flest leirskoler. Det er ikke tilfeldig. Hit kommer mange barn fra pressområdene langs kysten på Østlandet. Noe av poenget er ideen om at elevene både skal ut av den tradisjonelle skole-hverdagen, og at de skal få natur-opplevelser som de ikke kan få hjemme! For mange er dette første gang de er på høyfjellet. – Tidligere har jeg bare sett dette på postkort, sa en gutt.

Brennabu er arbeidsplass for 12-14 personer. I tillegg er det 7 lærere ansatt av vertskapskommunen for leirskolen – Vestre Slidre Kommune – som tar seg av det pedagogiske opplegget. Dette er betydningsfulle arbeidsplasser i et område med 18.000 innbyggere som har mister 1000 arbeidsplasser de siste åra, i følge avisa Valdres.

Undertegnede sammen med rektor Audun Myrvold

Skolen har en engasjert og erfaren lærerstab. Leirskolelærer er visst like mye et kall som en jobb! Jeg ble imponert over at lærerne etter tre dager kunne navnet på alle de besøkende elevene. – Det handler om å se dem, forteller rektor Audun Myhrvold. Det er flott å se at barna trives og har det moro. Men det flotteste er å se noen av enkeltelevene som nesten blir født på ny, sier han: Vi vil ikke høre noe om den enkelte eleven på forhånd, forteller rektor, her skal alle bli møtt uten å dra med seg gammel bagasje. Det vi ofte ser da er at elever som hjemmeskolens lærere tenker ikke kan få til noe, får til alt. Elever som faller sosialt og faglig gjennom på hjemmeskolen, kan oppleve en ny mestring på leirskolen, enten ved å være den beste i bueskyting, den hardeste skiløperen eller den som raskest tenner opp et bål med våt never, sier Myhrvold. Denne uka har de en elev som har Cerebral parese. Han tok den lange skituren. – Han er blitt et eksempel for oss andre, forteller en jente, når han kan så kan alle vi andre også!

I Soria Moria-erklæringen fra 2005 står det at alle barn skal ha rett til gratis leirskole. Fokuset fra SV var å få fjernet foreldrenes egenandel. Og det fikk vi til. Egenbetalingen som foreldrene tradisjonelt har betalt, ble derfor overført som økte inntekter til kommunene. Men pengene ble ikke øremerket, dermed kan kommunene bruke pengene til andre formål. Aslak Thorsen i Norsk leirskoleforening er bekymra over at noen kommuner kutter leirskoleoppholdet. Han påpeker at det på statsbudsjettet bevilges mye mer penger til leirskoleopphold, enn det som faktisk brukes. Det kan skyldes at det utbetales tilskudd til undervisning som ikke er gitt på leirskole, tror Thorsen. Dette vil Norsk leirskoleforening nå undersøke nærmere.

Aslak Thorsen , Norsk leirforening – han kom kjørende ens ærend fra Kragerø for å snakke med meg på Brennabu

Jeg mener helt klart at barn skal få gå på leirskole minst en gang i løpet av skoletida. Jeg tror det er viktig for å lære naturen å kjenne, lære om friluftsliv, og komme inn i en annen sosial setting borte fra hjemmeskolen. Det er et fattig samfunn som ikke har råd til dette.

Men nå går bruken av leirskoler ned. Det må vi finne en løsning på. Det kan være flere: Øremerke tilskuddene fra staten slik at kommunen må bruke dem til leirskole, vri bevilgningene til leirskole fra å gå til kommunene til å gå til leirskolene, – eller å få inn i læreplanene eller forskriften til Utdanningsloven at leirskole skal være en obligatorisk del av grunnskolen. Jeg vet ikke hva slags løsning en skal velge, men vi må sikre grunnskoleelevene et opphold på leirskole. Saken bør drøftes med KS – ikke om KS ønsker pålegg om leirskole, men hvilken løsning KS foretrekker på vegne av kommunene for å sikre leirskolene.

Publisert i Friluftsliv | 4 Comments »

70 år siden deportasjonen av jøder med Donau: Kamp mot likegyldighet og forfølgelse

november 26, 2012 av larsegeland

I dag – den 26. november – er det 70 år siden dampskipet Donau la ut fra Utstikker 1 i Oslo med 532 norske jøder om bord. Bare 9 av dem kom tilbake. Skipet gikk til Stettin der jødene ble fraktet videre til Auschwitz. Der ble kvinnene og barna ført til gasskammeret umiddelbart, mens mennene ble satt i tvangsarbeid. Totalt ble 772 jøder deportert fra Norge. Bare 34 overlevde.

Fotograf Georg W. Fossum tok to bilder i skjul av deportasjonen av jødene fra Utstikker 1. Bildet viser en folkemengde som ser på mens Donau legger fra kai.

Minnet om deportasjonen ble markert i Det mosaiske trossamfunnet i kveld. Det var kø langt ut på gata. Fra SVs stortingsgruppe var Karin Andersen og jeg til stede.

227 av mennene som ble sendt med Donau kom med toget fra Tønsberg der de hadde sittet litt over en måned i fangeleiren Berg, den eneste konsentrasjonsleiren i Norge opprettet og drevet av norske nazister. Her ble mannlige jøder fra Sør-Norge samlet etter arrestasjoner i oktober 1942. Da jødene kom til leiren ble de møtt av tre nakne brakker uten ovner, senger, møbler, doer eller vann. Nylig ble det avduket et minnesmerke på Berg, der blant annet Sidsel Nachstern fra Nøtterøy er engasjert. Jeg traff henne i synagogen i kveld. Hennes far het Moritz Nachstern og var en av jødene som satt på Berg og som ble deportert med Donau. Han overlevde og har fortalt sin historie i boka ”Falskmynter i Sachsenhausen”.

Berg fangeleir

I synagogen var det tale ved overrabbiner Michael Melchior. Det var en sterk tale. Melchior sa at det ikke kan tenkes verre forbrytelser enn folkemord. Men folkemord har skjedd til mange tider, mot mange folk, som drapet på indianere i Amerika eller folkemordet i Rwanda. Noen ting er felles, og noen ting vil alltid være forskjellig. Når tyrkerne drepte armenere i Armenia, levde armenerne i fred i Palestina. Det spesielle med holocaust var at jøder i mange land ble drept, med det målet at hele folket skulle tilintetgjøres. Melchior mante til solidaritet med folk over hele verden som utsettes for folkemord, og at vi må sørge for at det aldri skjer igjen.

Deretter snakket ordfører Fabian Stang. Han fortalte at da Møllergata skole hadde sitt skolejubileum nylig, ble også historien fortalt om de 4 jødiske barna ved skolen som ble hentet for deportasjon. Det var barn fra helt andre kulturer som hadde kommet til Norge som følge av forfølgelser i hjemlandet, som opptrådde som jødiske barn. Det gir håp om et fellesskap, mente Stang, som sa at det finnes en forbrytelse som er verre enn folkemordet. Det er at vi glemmer hver dag og kjempe mot nye folkemord.

Deretter var turen kommet til den norske jødiske skuespilleren og musikeren Bente Kahan kjent for sin formidling av jiddisch kultur. Hun tok oss med i sin families historie, som begynte i Spania på 1200-tallet. Deretter flukt som følge av den spanske inkvisisjonen til Worms i Tyskland. Så kom svartedauen og jødene fikk skylden for å ha forgiftet drikkevannet. Ny flukt østover til Romania, Praha i Tsjekkia, – møter med hennes forfedre fra Ungarn og Litauen. Nydelige sanger på jiddisch – språket som bant mange av Europas jøder sammen. På Olaf Ryes plass kunne du treffe norske jøder i mellomkrigstida som snakket jiddisch sammen, som de gjorde i Warsjava, Odessa, Vilnius og over hele Europa. Men da vi vokste opp skulle vi ikke lære jiddisch, sa Kahan, det var et språk foreldrene våre bare snakket når de ikke ville at vi skulle forstå. På den måten lærte jeg jiddisch, sa hun.

Kahans nære familiehistorie er illustrerende. Fra familien i Larvik gikk hennes mors tanter, onkler og kusiner om bord i Donau, bare Herman Sachnowitz kom tilbake. Moren hennes kom fra Sverige og klarte ved hjelp av ambassaden å komme seg dit. Etter krigen var det ikke mange jøder igjen. Men det kom overlevende fra leire i Europa, blant annet hennes far som hadde mistet foreldre og søsken.

Som sosialist synes jeg det var flott å få være til stede i Synagogen og uttrykke solidaritet med folkemordet på jødene – og alle andre ofre for nazismens galskap: Rom-folk som ble drept fordi de tilhørte det nazistene oppfattet som en mindreverdig folkegruppe, homofile fordi de hadde en legning som nazistene ikke tålte, jehovas vitner fordi de hadde en tro nazistene ikke aksepterte, psykisk utviklingshemmede og psykisk syke fordi de ikke var verdige til å leve i folkefellesskapet, – og selvsagt kommunistene, sosialistene og sosialdemokratene fordi det sto for en politisk mening helt motsatt av nazistene. Den tyske teologen Martin Niemøller som selv satt i KZ Dachau tok opp kampen mot likegyldigheten overfor slik forfølgelse, som han uttrykker slik i dette diktet:

Først tok de kommunistene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke kommunist.

Deretter tok de fagforeningsfolkene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de jødene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke jøde.

Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.

Publisert i minoritetspolitikk | Leave a Comment »

Fornybarsamfunnet: Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller!

november 20, 2012 av larsegeland

Kåre Willoch gjorde Henrik Ibsens Brand-ord til sine da han avsluttet Zero-konferansen i dag: Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller! Marius Holm, direktør i Zero, sa det slik da han åpnet konferansen i går: Vi har aldri vært nærmere til å nå 2-graders målet! Teknologien er der, det er viljen det skorter på!

Willoch begynte sin avslutningsappell med å være bekymret for at oppslutningen i befolkningen for klimakampen, er fallende. Det er fortsatt stemmer å hente ved å opprettholde tvilen om at klimaendringene er menneskeskapte. Det værste er de som sier: La oss vente og se. Det er den farligste flukten fra ansvar, en hovedvei til uopprettelig skade. Hvis vi skal vente til alle ser klimaendringene, kan det være for seint, sa han.

Blir det ikke dyrt å redde klimaet, spurte Willoch. Han ga selv svaret: Nei, det er omvendt. I dag er det slik at verden belønner lang transport kontra korte reiser, det gir en irrasjonell fordel for lange reiser. Mangelen på rasjonell miljøpolitikk skader verden, gjør at lokale bedrifter ikke klarer seg. Bedre global miljøpolitikk er en politikk for bedre velferd for alle verdens folk, mente Willoch som også ga norsk oljeindustri en på tygga: De sier at verden trenger norsk olje og gass! Men den ødelegger Norge blant annet ved at vi får en innvandring som er større enn godt er. De kaller det næringsfrihet, men næringsfrihet må kombineres med politisk ansvar for de lange linjer!

Polarutforskeren Will Steger var i sitt avslutningsinnlegg optimist på vegne av USA. Han mente at hurricanen Sandy endret mange amerikaneres syn på klimaendringer, nå fikk de smake følgene av at Atlanterhavet er 5 grader varmere enn normalt slik at det oppstår stormer som Sandy. Kikki Kleiven påpekte i sitt innledningsforedrag at klimaendringene ikke minst vil ramme USA. Chicago kan få temperaturer på over 40 grader som sommer-normaltemperatur. Da blir byen uneboelig fordi det ikke finnes energi nok til kjøling og matvareproduksjonen vil bryte sammen. I august i år opplevde 63 % av amerikanske kommuner tørke. Polisen smelter med rekordfart. Konsekvensen blir at havet tar opp i seg mer av sollyset. Permafrosten smelter og frigjør klimagasser. Det betyr at vi kan komme til et punkt der temperaturen vil fortsette å stige sjøl om vi kutter alle menneskeskapte klimagassutslipp!

Men det er lyspunkter. Lørdag 26. mai var halvparten av all energi produsert i Tyskland fra vind eller sol. Rainer Baake, tidligere statssekretær i miljøverndepartementet i Tyskland for de Grønne, var optimist med tanke på muligheten av et fornybart samfunn. Han stilte noen betingelser: Vi må la det meste av den fossile energien bli under bakken. Karbonfangst (CCS) kan brukes, men bare der vi ikke har alternativer! CCS kan altså ikke forsvare fortsatt kullkraftverk!

Tyskland har redusert sine utslipp med over 25 % siden Kyoto-avtalen. Men samtidig vokser utslippene i mange land som før ble kalt u-land, mye mer enn kuttene i land som Tyskland. Det gjjør det ikke mindre viktig å utvikle en fornybar framtid, mente Baake, Norge kan gjøre det og bli et eksempel for andre!

Ellers har de to dagene på Zero-konferansen vært fylt med gode foredrag. Jens Stoltenberg var også optimist, men det var mest fordi han var født slik! Han mente det ikke ville være vanskelig for Norge å være både en miljønasjon og en oljenasjon. Men Bård Vegar Solhjell sa det slik:

«Kjernen i klimaendringane er fossil energi. Fossil energi som kol, olje og gass står for om lag 60% av verdas klimagassutslepp. Dersom vi skal vere 90 % sikre på å nå togradersmålet, kan vi fram til 2050 ikkje sleppe ut meir enn 566 Gigatonn CO2. (For å setje det i eit perspektiv – i 2011 slapp vi ut 31,2 gigatonn CO2). Problemet vårt er at karbonet frå dei fossile energiressursane vi kjenner til, altså oppdaga reservar av olje, kol og gass, inneheld om lag 2800 Gigatonn CO2. Det er 5 gangar så mykje som klimaet tåler. Sagt på ein annen måte. Dei 566 gigatonna er atomosfæra si promillegrense. Det er den sekspakningen med øl vi kan nyte utan å kome over den. Men den fossile industrien veit om ein og ei halv kasse med øl i kjellaren som dei gjerne vil ha med på festen. Problemet er at den festen fort utviklar seg til gravøl over vår felles framtid.»

Et av seminarene som jeg var på i dag, handlet om elektrifisering av oljeplattformene. Gassturbinene som sviver i Nordsjøen er Norges kullkraftverk. Øyvind Fjellvang fra Total fortalte om planene for elektrisk drift av Martin Linge-feltet. De skal ha rein kraft fra Kollsnes. Kraftkabel gir litt høyere investeringer enn gassturbin, men utgiftene over levetida er mindre, det er atskillig bedre for arbeidsmiljøet ved at det hverken er støy eller vibrasjon. Regulariteten er bedre enn med gassturbiner og det er redusert vedlikehold. Det betyr 2 millioner tonn CO2 mindre i utslipp. Martin Linge skal betjenes fra Kollsnes. Det betyr også mindre utslipp ved mindre flyging og mindre supplybåt-behov.

Lars Røssland la fram Statoils planer for Utsirahøgden som omfatter feltene Dagny, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup. Statoil planlegger kraft fra Kårstø til Johan Sverdrup. Problemet er at det er det siste feltet som skal bygges ut. I mellomtida vil Lundin ha to gassturbiner på Edvard Grieg og Statoil en turbin på Dagny. Samtidig sier Jens Stoltenberg at han håper på elektrifisering. Her hjelper det hverken med tro eller håp, her må det politisk lederskap til: Ingen utbygging uten elektrisk kraft fra land!

Les mer om Zero-konferansen her

Publisert i klima, Miljø | Leave a Comment »

Barn på flukt vedtatt i kveld: Barnets beste skal vurderes ved søknad om opphold i Norge

november 20, 2012 av larsegeland

I kveld har Stortinget diskutert stortingsmeldinga om barn på flukt. Barneminister Inga Marte Thorkildsen påpekte at meldinga og behandlinga av den i Stortinget, utgjør rettsdokumenter som forvaltninga må ha hensyn til når de skal vurdere opphold til barn som har bodd lenge i Norge. De har blant annet ikke lenger lov til å legge vekt på hvorvidt oppholdet har vært lovlig eller ulovlig. Både Inga Marte og justisminister Grete Faremo understrekte at barnets beste skal veie tyngst.

Aksel Hagen la vekt på at vi nå ikke bare skal få en praktisering som bedre er i tråd med intensjonen bak Utlendingeloven fra 2007. Men vi skal også få bedre kompetanse i forvaltninga når det gjelder kunnskap om hva som er viktig for barn, slik at beslutningene blir bedre. Bendiks H. Arnesen fra AP og Troms holdt et flammende innlegg mot de som vil sende ut barn som er født i Norge og som er like norske som du og eg, som Bendiks sa.

Nedenfor følger innlegget som jeg holdt, der jeg blant annet påpeker at håpet om en framtid er vesentlig for barn, det betyr at det er gode grunner til at mindreårige asylsøkere får innvilget opphold også etter at de har fylt 18.

Mennesker på flukt er i en sårbar situasjon. De mest sårbare av dem er barna. Å si dette må ikke bare være talemåter.

Det er noen som har større tro enn meg på signaleffekten av å behandle barn dårlig, at ryktene sprer seg over verden om at Norge ikke er et sted du bør dra – i hvertfall hvis man tror at dette gjør at de blir i hjemlandet og at det er den beste løsninga. . Jeg er først og fremst opptatt av at barna skal behandles skikkelig i Norge og av Norge, for barnas skyld og for vårt eget menneskeverds skyld.

Hvis barnet eller familien oppfyller krav til beskyttelse, skal de få opphold i Norge. Så vet vi at det er en del tilfeller Utlendingemyndighetene mener at barna eller familien ikke har rett til beskyttelse. Da skal det vurderes om barnet likevel skal få bli, ut fra sterke menneskelige hensyn.

Dette er en forpliktelse Norge har etter FNs barnekonvensjon. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som omfatter barn. Hva er barnets beste? Er det utsending – det kan det være – men det er vel forholdsvis sjeldent. I hvertfall mener regjeringa og komiteen at det har vært ført en praksis fra Utlendingemyndighetene som i for liten grad har vurdert at det er til barnets beste å få bli i landet. I stedet har det vært vist til innvandringspolitiske hensyn..

Regjeringa og komiteen mener at denne praksisen må endres og bli mer i tråd med hva lovgiverne forutsatte da Utlendningeloven ble vedtatt. Og enda mer: meldinga varsler tiltak for å styrke barnets stilling. Regjeringa har varsla en styrking av vergeordningen, og bedre barnefaglig kompetanse i alle ledd og en evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i UNE. Regjeringa har også varsla at den vil gå inn i barns levekår på mottak, blant annet hvordan helse og barnevern ivaretar barna. Det er bra.

Med barnefaglig kompetanse menes god kunnskap om barns utvikling, både fysisk og psykisk. Dette inkluderer kunnskap om hvordan normalutvikling arter seg på ulike alderstrinn samt hvilke behov barn har for at god utvikling skal finne sted, kunnskap om faktorer som kan forstyrre normalutvikling samt evne til å gjenkjenne eventuell skjevutvikling. En person med barnefaglig kompetanse kan sørge for at barns utviklingsmessige behov fylles, at barn med særskilte behov oppdages, samt fungere som barnas talsmann.

Mange av mindreårige asylsøkere som kommer til Norge har ikke omsorgspersoner i hjemlandet og er ofte traumatiserte. Å vente på en utsending når man er 18 år fratar barnet det framtidshåpet som norske barn har rett på. I slike tilfeller vil det åpenbart være i tråd med barnets beste at de får bli i landet.

Folk i Norge har stor omsorgsevne og innlevelse i andre menneskers situasjon. Den praksisendringa som det nå legges opp til, er jeg overbevist om er en praksisendring som folk støtter – det er et stort engasjement i mange frivillige organisasjoner og i mange lokalsamfunn for at barns beste skal tillegges mer vekt.

Publisert i asylpolitikk, innvandring | 1 Comment »

Holmen som nytt nasjonalt våtmarkssenter!

november 18, 2012 av larsegeland

Fredag reiste jeg til Tønsberg og Holmen Natursenter med den gode nyheten om at Holmen er valgt ut som et av fire steder i Norge til å være et nasjonalt våtmarksenter. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) hadde behandlet de 15 søknadene som var kommet inn, men Miljøverndepartementet hadde tatt den siste beslutningen. Det var flere ting som telte for Holmen: Natursenteret ligger nært til Tønsberg, med godt besøk og potensiale for en enda sterkere økning, det er et lavkostnadsprosjekt, det er godt samarbeid mellom fylkesmann og kommune, de tenker nytt, har utviklet mange spennende tjenester som feks fugleweb-kameraet, de har et nært samarbeid med Statens Naturoppsyn.

Fredag ettermiddag klokka tre var det samlet folk fra fylkesmannen, fra Naturoppsynet, greven og grevinnen av Jarlsberg osv – på Holmen. På vegne av Bård Vegar Solhjell kunne jeg fortelle de gode nyhetene. Jeg la vekt på tre forhold: Kulturminne, våtmarkenes betydning og Holmen som et fint mål for friluftsaktivitet.

Holmen har en lang historie. Sønde Holmen er kjent som en av 30 husmannsplasser under greveresidensen Stamhuset Jarlsberg. Den første husmannen vi kjenner fra Søndre Holmen var Peder Rytter som døde i 1716. Husmannsplassene er en viktig del av historien om Stamhuset, greven slo ikke engene sjøl.. men var avhengig av arbeidskrafta fra husmennene. Plassen opphørte å være husmannsplass i 1940. Men som mange fra Tønsberg vil huske, så fortsatte Holmen å være bolig i enda endel år. I 1984 ble det underskrevet festekontrakt mellom Stamhuset og Fylkesmannen i Vestfold om leie av Søndre Holmen. Fire år etterpå åpnet Holmen som natursenter. Kulturminnene knytta til bygget og kulturlandskapet rundt er en viktig del av Natursenteret som nå blir Våtmarksenter.

Holmen ligger i naturreservatet Ilene som sammen med og Presterødkilen utgjør et norsk Ramsarområde, dvs. våtmark av internasjonal viktighet. Gjennom å gi områdene denne statusen, har Norge forpliktet seg til å opprettholde den økologiske balansen i områdene. Ramsarkonvensjonen inneholder et klart regelverk for den nasjonale oppfølgingen av konvensjonen. Ramsarkonvensjonen har ikke alltid vært like populær blant lokale politikere. Det har stått strid om utbygging både på Ilene og Presterødkilen /Stensarmen. Ikke minst i de seinere åra da det har vært planlagt store veiprosjekter.

‘Men det er ikke tilfeldig at så mange byer ligger inneklemt mellom våtmarker. Våtmarkene ligger kobla til rikt jordbruksland, det er stort biomangfold og våtmarkene bidrar til godt klima i byen. De visste hva de gjorde, de som begynte byggingen av Tønsberg som by midt mellom de to våtmarkene. At Holmen blir et våtmarkssenter og noe Tønsberg kommune kan være stolt av, bidrar til å sikre vernet av våtmarkene og skape forankring lokalt. Ramsarkonvensjonen har i sommer vedtatt nye regler som skal bidra ti å gjøre våtmarkene mer tilgjengelig for turistene på en bærekraftig måte. I Tønsberg planlegges en gangsti ut i fuglereservatet, det håper jeg snart kan komme på plass.

Grevestien går fra Korten via Holmen til fugletårnet og videre til Gullkronene ved Jarlsberg hovedgård. Jeg bruker å gå på tur her med bikkja, og møter stadig folk. Det er flott å ha en slik sti og et slikt friluftsområde så tett inn på bykjernen. Her er det fortsatt stort potensiale i å utvikle stier og turløyper. Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er viktig – her er det et gratis 24 timer tilgjengelig treningsstudie, der du setter reglene om hvordan du vil bruke det!

At Holmen nå blir nasjonalt Våtmarksenter betyr at de får 750.000 kr i 2012, og deretter 800.000 i økt tilskudd de neste åra. I tillegg gir det en status som forhåpentligvis vil gjøre det lettere å få andre tilskudd og prosjektmidler!

Publisert i biomangfold, Tønsberg | Leave a Comment »

SV vil ha flere elbiler – stat og kommune må gå foran!

november 10, 2012 av larsegeland

Elbilsalget har under den rødgrønne regjeringen gått rett til værs. Ingen andre land i verden har en elbiltetthet i nærheten av Norge. SV har vært pådriver, og Norge har i dag verdens beste rammevilkår for ladbare biler.

– Dette er vi i SV stolte av. Vi har kjempet for gode og forutsigbare rammevilkår, fordi det er viktig for å kunne satse kommersielt på elbil og ladeinfrastruktur med lavere risiko.
Det offentlige er Norges største bilflåteeier, men har i liten grad anskaffet elbil. I SVs nye arbeidsprogram er det et mål at minst halvparten av offentliges bilinnkjøp skal være elbiler eller ladbare hybridbiler.

Offentlig innkjøpspolitikk må bli mer offensiv på miljø. I dag er det få elbiler i offentlig eie. Det er imidlertid et stort potensiale – dette må fylles.

Elbiler har en rekkevidde på om lag 15 mil på en lading. Rekkevidden brukes ofte imot elbilen. SV mener virksomhetens bruk må ligge til grunn for behovsdefinering og valg av biltype(r).

Selv med maksimal rekkevidde på 15 mil dekker elbilen de fleste kjøremønstre og behov i mange offentlige virksomheter, spesielt lokal kjøring i byområder og tettsteder. For eksempel er gjennomsnittlig, daglig kjørelengde i omsorgstjenesten i Lillehammer kommune i en del tilfeller ikke mer enn 30 km. Utviklingen går raskt med nye bilmodeller – både elbiler og ladbare hybrider.

Ladbare hybrider har rekkevidde lik fossilbiler. De fleste elbiler kan nå også hurtiglades, og det begrenser rekkeviddefrykten. SV mener det er viktig med utbygging av normalladepunkter og hurtigladere i hele landet.

SV mener alle nyinnkjøpte biler i det offentlige bør være nullutslippsbiler, så sant det dekker transportbehovet. Og at minst halvparten av bilene skal være ladbare!